Kvinnelige klassikere

Samfunnskritisk punk

Albumet «Germ Free Adolescents» er en deilig påminnelse om at man faktisk ikke er et evigvarende oppussingsprosjekt.

Av Edel Malene Farstad |17 april 2018

Share on Facebook Share on Twitter Share by email
Samfunnskritisk punk
Slik så coveret ut da bandet X-Ray Spex lanserte albumet «Germ Free Adolescenst» i 1978.
Samfunnskritisk punk

I

know I'm artificial

But don't put the blame on me

I was reared with appliances

In a consumer society.

Slik lyder det første verset på ”Art-I-Ficial”, åpningslåten på albumet Germ Free Adolescents. Dette er debutalbumet til det britiske punk-bandet X-Ray Spex, og alle tekstene er skrevet av vokalist og frontfigur Marianne Joan Elliott-Said. Det falske og påtatte er et gjennomgangstema i tekstene til Marianne, som tok artistnavnet sitt fra en type termoplast – Poly Styrene. Gjennom en samling låter som er både fengende og hardtslående, leverer hun og resten av bandet en eksplosiv og velskreven kampskrift mot forbrukersamfunnet, og hva dette gjør med selvbildet vårt.

Selv om førti år har gått siden albumet kom ut, er tematikken tidløs. Hvordan påvirkes vår oppfatning av oss selv når vi konstant utsettes for reklame og skjønnhetsidealer i media? Å vokse opp i et samfunn hvor man bombarderes fra alle kanter med budskap om hvordan man burde se ut og oppføre seg kan være både forvirrende og krevende. Det gjør i hvert fall ikke den allerede så vanskelige prosessen med å ”finne seg sjæl” noe lettere.

Dette problemet blir belyst på mesterlig vis i ”Plastic Bag”: ”My mind is like a plastic bag/That corresponds to all those ads/It sucks up all the rubbish/That is fed in through by ear/I eat kleenex for breakfast/And I use soft hygienic Weetabix/To dry my tears”. Det er (forhåpentligvis) ikke bare meg som har en tendens til å tro at akkurat denne ansiktsmasken, eller hårkuren, eller hva det måtte være, er det som skal til for å løse samtlige av mine problemer her i livet.

X-Ray Spex tar et oppgjør med det stadig økende forbruket i den vestlige verden allerede i 1978, og harselerer med ideen om at et eller annet produkt skal kunne gjøre livet ditt bedre. Å høre gjennom dette albumet er en deilig påminnelse om at man faktisk ikke er et evigvarende oppussingsprosjekt.

Det kan være enkelt å føle at det er deg selv det er noe i veien med når man konstant blir minnet på hvilke idealer man har å strekke seg etter. Man kan ofte kjenne på en frustrasjon, fordi man ikke klarer å nå opp til de forventningene man møter i samfunnet. Germ Free Adolescents er både et definerende øyeblikk i punkens historie, og en kraftfull påminnelse om å rette frustrasjon, sinne og skam bort fra seg selv, og mot de kreftene i samfunnet vårt som tjener på at du føler deg utilstrekkelig.  

Lytt til albumet her: 

 

Hver måned skriver Edel om bra feministiske album. Sjekk også ut tekstene hennes om Lil´Kims album «Hard Core» og «LP1» av FKA Twigs.