Kvinnelige klassikere

Det vonde og det vakre

Hvordan kjærlighet til en annen kan påvirke selvbildet og psyken, er hovedtema på debutalbumet til FKA Twigs.

Av Edel Malene Farstad |17 mars 2018

Share on Facebook Share on Twitter Share by email
Det vonde og det vakre
FKA Twigs er definisjonen på et multitalent, skriver Edel. Foto: cover til albumet «LP1»
Det vonde og det vakre

D

en første tekstlinjen på albumet «LP1» lyder ”I love another, and thus I hate myself”. Sitatet er hentet fra diktet ”I Find No Peace” av Sir Thomas Wyatt, og det setter tonen for resten av albumet. Setningen gjentas igjen og igjen, som et mantra, på åpningssporet ”Preface”. Hvordan kjærlighet til en annen kan påvirke selvbildet og psyken, er et hovedtema på debutalbumet til FKA Twigs. «LP1» kom ut for bare fire år siden, og er dermed litt på grensa til å kunne kalles en klassiker. Her velger vi å legge godviljen til og gi dette fantastiske albumet og artisten en fortjent hederlig omtale.

Måten Tahliah Barnett, som hun egentlig heter, klarer å fremstille hele spekteret av følelser og tanker som melder seg i forbindelse med en forelskelse eller et forhold, er beundringsverdig. Barnett håndterer også det aller meste på dette albumet selv.

Foruten å ha låtskriverkreditering på samtlige av sporene på albumet, har hun også hovedansvaret for produksjon, i tillegg til å ha regissert musikkvideoen til sangen ”Pendulum”. Barnett er definisjonen på et multitalent. Hun er både danser, låtskriver, produsent, sanger og regissør, og tar i bruk alle sine egenskaper for å lage kunsten sin.

Det som gjør nettopp dette albumet verdig en plass i denne spalten er hvordan Twigs klarer å gi et nyansert og realistisk bilde av en usikker og til tider forvirrende kjærlighetsrelasjon. Hun tar oss med på emosjonelle oppturer og nedturer i løpet av albumet, men her er det ikke et tydelig handlingsforløp, begynnelse eller slutt. Hun jobber seg gjennom ulike sinnstilstander og viser seg fra en ny side på hver låt.

På ”Two Weeks” fremstår hun ekstremt selvsikker og sterk:”Give me two weeks, you won’t recognize her”. Følelsen av å være utilstrekkelig, som ofte kan følge med i et turbulent forhold, beskrives godt i et av albumets høydepunkter, ”Pendulum”: ”I've got time, but you're tired of waiting/You only want me in open spaces/Can’t fill your gaps with people/I know no one”. På ”Numbers” derimot glir sorgen over i desperasjon og sinne: ”Was I just a number to you?/Was I just a lonely girl to fly/Tonight I’ve got a question for you/Tonight do you want to live or die?”

På dette fantastiske albumet funderer FKA Twigs rundt det å finne, miste og skape seg selv i kjærligheten og begjæret til en annen. Her er det mye å kjenne seg igjen i, særlig for en feminist: ubehaget som følger med å føle seg maktesløs og svak i et forhold, mens man i teorien er både ”empowered” og selvstendig, kan føles uutholdelig.

Likevel sitter man ikke igjen med et bilde av Twigs som en svak og desperat kvinne etter å ha hørt albumet. Det er heller en følelse av beundring over hennes evner til å skape imponerende vakker musikk ut av forvirrende og vonde følelser. Å være forelsket er som kjent ikke så langt unna det å være klin gæren. Måten FKA Twigs klarer å sortere og kartlegge alle de forvirrende følelsene på gir lytteren et øyeblikks klarhet oppi alt det kaotiske.

Lytt til albumet her: 

 

Få også med deg den første teksten i serien om kvinnelige klassikere: Lil' Kims album «Hard Core».