Intervju

Portrett av kunstneren på reise

Hanne Vasshus kjøpte en gitar i Santa Fe, New Mexico. En mail og 21 dager i studio senere, hadde hun laget sin andre plate. I morgen spiller hun konsert på Folken.

Av Elise Dybvig|14 januar 2018

Share on Facebook Share on Twitter Share by email
Portrett av kunstneren på reise
Vasshus startet i korpset, men byttet til sang da hun var 18. Nå gir hun ut sitt andre album, og spiller konsert i Stavanger på fredag og i Oslo på søndag. Bilder: Johannes W. Berg
Portrett av kunstneren på reise

D

et skulle egentlig bare være et avbrekk. Billetten sa Los Angeles, USA, og oppholdet hadde en varighet på tre måneder. Tanken var en etterlengtet ferie på andre siden av kloden, diktert av spontanitet og tilfeldigheter. Det gikk ikke helt etter planen: Hanne Vasshus kom hjem igjen med plate nummer to.

- I Los Angeles traff jeg på en venn fra videregående som holdt på med et bokprosjekt. Han inviterte meg med på roadtrip – fra baksetet fikk jeg se huset til Sinatra, huset til Elvis – oppi alt det spontane var det fint å reise med noen som fulgte et program. Da jeg ble satt av i Santa Fe, New Mexico, kjøpte jeg en gitar, og spurte om noen kjente noen musikkfolk jeg burde sjekke ut eller kunne ta kontakt med.   

Photo of Routeburn Flats, on the Routeburn Track in New Zealand.

Fra bilturen.

Navnet hun fikk, var Malcolm Burn, en musikkprodusent som holdt til i New York. Burn har blant annet jobbet med Patti Smith, bidratt på Bob Dylans’ plate Oh Mercy, og vunnet en Grammy for Red Dirt Girl, produsert for Emmylou Harris.

En mail og 21 dager i studio senere, hadde de laget albumet A House sammen.  

Photo of Routeburn Flats, on the Routeburn Track in New Zealand.

Bilde tatt i Santa Fe, New Mexico. 

Fra korps til sang

I 2016 ble Hanne Vasshus kåret til årets Stavanger-kunstner. Hun slapp sin første plate, Oh so many things, og spilte over 75 konserter. A House er hennes andre album, et Amerika-album med spor etter byene og stedene reisen på kontinentet tok henne til. Slippfesten på Folken i Stavanger i morgen er noe så fint som en ungdomsdrøm gått i oppfyllelse. 

Har du alltid drevet med sang?

- Mor og mormor sang, min greie var korps. Men da jeg var atten begynte jeg å kjenne på begrensningene ved å spille et instrument, jeg ville på en måte mer. Siden jeg allerede gikk musikklinjen, byttet jeg instrumentet ut med sangen i tredje klasse.

Etter videregående ble det cafejobb, låtskriving, konstant nynning, en drøm om å bli popstjerne. Et tips om å søke Bårdar-akademiet i Oslo førte til to år med musikalteater.

- Jeg gikk aldri på folkehøyskole, Bårder var det nærmeste jeg kom.

Siden har det gått i sang. Men å være artist på fulltid, går ikke. Som flyvertinne og lærer på kulturskolen har Hanne hatt stødige og nødvendige rammer for å kunne jobbe med musikk, stemmeteknikk og låtskriving på egne premisser.

- Jeg lager bare musikk jeg selv liker, musikk jeg selv har lyst å høre på.   

En fysisk og kunstnerisk reise

I innspillingsstudioet til Malcolm Burn i New York fikk hun gradvis en enda tydeligere idé om veien musikken hennes skulle ta. Men det var skummelt. 

- Ingen dør, måtte jeg innimellom si til meg selv. Det er bare musikk!

Forslaget om å lage plate kom fra Burn, og slik ble et besøk i studio til et helt nytt og annerledes samarbeid. Innimellom prosessen dro hun tilbake til Norge.

- Jeg trengte å få låtene under huden, bygge opp selvtilliten til neste session. Da jeg kom tilbake fra Norge, var jeg mye mer bevisst på hva jeg selv ønsket, forteller hun.

Sammen med Burn dedikerte hun seg til hver sangs egen lyd. Noen av låtene på A House var allerede på god vei til å ta form. Etter feiling og prøving i New York fikk de et ganske annet uttrykk enn først tiltenkt.

A House var alltid preget av reisen, det å forflytte seg, både fysisk og mentalt. 

Photo of Routeburn Flats, on the Routeburn Track in New Zealand.

Cover til albumet «A House».

- Må ikke gi oss

I november fikk musikkbransjen sitt eget Me Too-opprop: #nårmusikkenstilner.

Vasshus påpeker at musikkindustrien er like mannsdominert som andre industrier, og stusser over at en fremdeles klarer å booke kun mannlige artister til festivaler og arrangementer. Me Too er bare begynnelsen:

- Vi må ikke gi oss, vi må stå på for dem som kommer etter oss og lage et samfunn der alle får definere sine egne grenser, poengterer hun.

Som artist som tilfeldigvis er kvinne er hun godt kjent med fordommene og stereotypene som gjør at en gjerne må legge inn dobbel arbeidsinnsats for å komme noen vei.

- Historisk har ikke feminine trekk blitt sett på som en styrke – jeg synes det er kjekt å kle meg opp når jeg har konserter, det gjør meg ikke til en mindre seriøs artist. En skal kunne gå med akkurat det en vil.

Hun håper Me Too-bevegelsen vil få bort «gushen», slik at en så kan gå til verks og lage en kultur der alle får lov til å være den de selv vil, uten å oppleve fordommer og stigmatisering. Selv har hun hele livet hørt at hun ler for høyt, tar for mye plass:

- På akkurat dét ønsker jeg å være et forbilde. 

En felles opplevelse

På fredag blir det stor konsert på Folken i Stavanger. Artisten Some Feather er med som special guest. På søndag holder Vasshus og Some Feather konsert på Parkteatret i Oslo.  

- Jeg liker å lage opplevelser, og jeg elsker å stå på scenen. På noen konserter merker en virkelig hvordan tid og sted opphører når artist og publikum kommer sammen i øyeblikket. På konsertene jeg skal ha nå framover kommer jeg til å be publikum sette mobilen på flymodus, som en oppfordring til å være sammen her og nå.

Har du et råd til våre yngre lesere?

- Bli flink i noe! Skap noe, bruk farger, nyt at du en liten stund til slipper å betale regninger.

Etter å ha snakket med Vasshus er det klart at hun ikke tror på omveier. Litt som Askeladden, erfarer hun at hver person og hvert sted har noe hun trenger på reisen videre. Slik er skapelsen av hennes siste plate en nydelig påminnelse om at det usikre og tilfeldige, det skumle og det spennende, kan føre til fantastiske ting. 

 

Her kan du se konsertprogrammet til Vasshus. «A House» ligger nå ute på Spotify, lytte kan du gjøre her.