Dokumentar

Sjelden en lykkelig slutt

Vi anbefaler dokumentarer om livene til brilliante kvinnelige artister. Hvorfor fikk de aldri lov til å være seg selv?

Av Redaksjonen|13 januar 2018

Share on Facebook Share on Twitter Share by email
Sjelden en lykkelig slutt
Artist Whitney Houston var en ganske annen person enn den omverdenen så, men fikk aldri lov eller mulighet til å være den hun ønsket.
Sjelden en lykkelig slutt

N

ina Simone kom ikke inn på musikkskole fordi hun var svart. I år får hun en plass i The Rock and Roll Hall of Fame. Hadde det vært opp til henne, hadde hun spilt Bach på piano hele livet. I stedet måtte hun finne seg til rette i sjangre som jazz, RnB og pop. Men hun var ikke overbevist av begrepene som ble brukt om muikkstilen hennes: «Jazz is a white term to define black people. My music is black classical music.» 

Her har vi samlet seks dokumentarer om legendariske kvinnelige musikere. 

Photo of Routeburn Flats, on the Routeburn Track in New Zealand.

What happened, miss Simone? (Netflix)

Nina Simones utvikling som artist løper parallelt med USAs politiske historie. Intervjuer og arkivbilder brukes bevisst og effektivt, og tegner et bilde av en kompleks person, et musikalsk geni og en ustoppelig aktivist. Som seer blir en provosert og inspirert fra begynnelse til slutt. 

Photo of Routeburn Flats, on the Routeburn Track in New Zealand.

Lady Gaga: Five foot two 

Det spennende med denne dokumentaren, er at den dekker bare en liten periode i artist Lady Gagas liv, og konsentrerer seg om prosessen rundt utvgivelsen av platen Joanne og opptredenen hennes på Super Bowl. Noe av det fineste er innblikket i alt arbeidet som ligger bak det å være en superstjerne - Lady Gaga, slik hun framstår her, bruker all energi på å få musikken, koreografien og stiluttrykket til å være mest mulig perfekt. I tillegg deler hun åpent om hverdagen med kroniske smerter.  

Photo of Routeburn Flats, on the Routeburn Track in New Zealand.

Whitney - Can I be me (Netflix)

Tittelen sier alt: Whitney Houston var en ganske annen person enn den omverdenen så, men fikk aldri lov eller mulighet til å være den hun ønsket. Dette er en rørende og trist dokumentar - Whitneys talent og varme klarer ikke å stå i mot presset hun utsettes for fra alle kanter. Altfor mange fortellinger om kvinnelige artister slutter som tragedier, dokumentaren Whitney gir rom til refleksjoner rundt hvorfor.

Photo of Routeburn Flats, on the Routeburn Track in New Zealand.

Janis: Little Girl Blue (Netflix)

«A brief, fierce life», omtaler den britiske avisen The Guardian livet til rockeartisten Janis Joplin. Hun ble bare 27, og døde av en overdose. I denne dokumentaren ser vi hvordan Joplin brøt med alle forvetningene en hadde til rock, der mennene var guder og kvinnene attraktivt påheng. På lik linje med Whitney, Amy og Simone, er grensen ikke-eksisterende mellom et smertefullt liv og et liv i musikken. Musikken gjør det mulig å uttrykke seg, men alt rundt musikken er også det som gjør livet så vanskelig.

Photo of Routeburn Flats, on the Routeburn Track in New Zealand.

20 feet from stardom (iTunes)

Her har vi endelig en positiv, oppløftende film om dyktige kvinner som i nåtid holder på med det de elsker: å synge. Men du har kanskje ikke hørt om dem. Som backup-sangere er det deres jobb å løfte hovedartisten opp og fram - selv blir de en integrert del av verket. 20 feet from stardom er kritisk til hvordan vi definerer suksess, «to have made it», og viser at det er mange måter å realisere seg som artist. Mye bra musikk, varme intervjuer og et fascinerende innblikk i hvordan det er å være så nær, og allikevel så langt borte.  

Photo of Routeburn Flats, on the Routeburn Track in New Zealand.

Amy (iTunes)

Vi tar dokemtaren om Amy WInehouse med til slutt, under noen tvil. Ikke på grunn av Amys egne kvaliteter som person og artist, men på grunn av at dokumentaren begår noen av de samme feilene den kritiserer fotografer og journalister for å ha begått. For Amy, gjennom hennes fem år i rampelyset før hun døde, ble jaktet på og utlevert døgnet rundt. Mange har kommentert at dokumentaren grenser til å lage underholdning på et sårt menneskes indre og ytre kamper. Dokumentaren hører med på denne listen, men trenger et kritisk blikk for hver visning. 

Så til spørsmålet: hvorfor alle tragediene? Filmene, på ulikt vis, kommer med forslag på hvorfor. Ofte finnes det en dominerende far, kjæreste eller ektemann som vil tjene mest mulig på merkevaren har tror han har skapt. Å bli verdenskjent som kvinne betyr også å måtte forholde seg til en omverden som tror den har all rett på sin side til å forsyne seg av kvinnens kropp og privatliv. Sexistiske medier og en industri styrt av rigide oppfatninger om hva som kan ødelegge eller sikre en karriere, er med på å gjøre livet ekstra vanskelig for kvinnelige artister. Presset og forvetningene blir i mange tilfeller uutholdelige, og en midlertidig redning, ofte i form av narkotika, er ofte det som tar knekken på dem til slutt. 

Nina Simone ville selv styre karrieren sin, og ble upopulær både hos ektemannen og plateselskapene. Å lage musikk på egne premisser blir heldigvis mer og mer vanlig. Flere av dagens store navn - Beyoncé, for å nevne den mest åpenlyse - har lært av Simone og Whitney, og kontrollerer like mye fortellingen om seg selv i mediene som hva de produserer av musikk. 

Noen titler vi har glemt? Anbefalinger? Legg igjen en kommentar på Facebook eller send oss en mail!