Nyheter

Feministnytt

Det som har skjedd – fritt for mansplaining.

Av Jenny Sandbakk|18 mai 2018

Share on Facebook Share on Twitter Share by email
Feministnytt
Tiden er ute for mannsdominerte filmfestivaler. Kvinner i film demonstrerer under årets Cannes-festival. Bilde: skjermbilde/Women of the World
Feministnytt

F

ørste stopp er den store, staselige filmfestivalen i Cannes.Den årlige begivenheten gikk av stabelen 8. mai og avsluttes til helga. Noe som har fått spesielt mye oppmerksomhet er den lave kvinnerepresentasjonen i festivalens filmer. Britiske The Guardian skriver at «just three out of 21 films in the main competition are by women».

Såpass lavmål er kvinnerepresentasjonen at 82 kjente kvinner fra filmindustrien markerte en symbolsk protest under premierevisningen til filmen «Girls of the Sun» (regi av Eva Husson). Skuespiller Cate Blanchett og den franske regissøren Agnes Varda sto i spissen for protestmarkeringa. Kvinnene stilte seg opp på den rød løperen for å poengtere at «in the 71 festival competitions since 1946, only 82 movies by female directors have been in contention for prizes». 

via GIPHY

I går protesterte også 16 svarte franske kvinnelige skuespillere mot rasisme i den franske filmindustrien. Flott å se at en ellers svært upolitisk festival domineres av kvinner som krever forandring! 

En annen epsiode verdt å nevne er skuespiller Kirsten Stewart sin lille, men betydingsfulle sko-protest på den røde løperen. Stewart tok av sine skyhøye heler og gikk i stedet barbeint, et stikk til en kleskode som insisterer at alle kvinner må ha vonde og umenneskelige sko på beina. 

Omtrent parallelt med at filmfestivalen i Cannes åpnet, har en annen filmfestival funnet sted, i London: «London Georgian Film Festival». I sterk kontrast til Cannes var halvparten avdenne festivalens filmer regissert av kvinner. The Guardian var kjapp i replikken med å påpeke: «Putting Cannes to shame».

via GIPHY

I filmbransjen er Cannes-festivalen den virkelig store, men for «feministbransjen» var den georgiske filmfestivalen i London et større høydepunkt. «The [Georgian film] festival has become a focus for the explosion of female film-making talent in Georgia, with a new generation of women making movies challenging gender roles in the country’s rigidly patriarchal society.», skriver The Guardian.

Nå til India. Til en skarpskytter av en bestemor. Kvinnelige soldater er fortsatt for mange et fremmedord. Våpen og krigføring er sjeldent beskrevet med feminint fortegn. Men. Et idealeksempel for militær femininitet finner vi i et nabolag i India. Et nabolag hvor jenter ikke gis adgang til verken utdanning eller arbeid utenfor hjemmet. Chandro Tomar er 86 år gammel og har hatt en «passion for shooting» siden 65-årsalderen, og har av den grunn fått tilnavnene "Revolver Dadi" og "Revolver Granny". Denne dama omtales som den eldste kvinnelige skarpskytteren i verden, og hun trener opp hundrevis av gutter og jenter i skytterferdigheter. Tomar uttaler til Al Jazeera at hennes mål er: «to empower young women and make them feel safe.»

Hun understreker dessuten at hun er opptatt av at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene på alle områder.

The Guardian rapporterer om en studie utført av Australske International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA) som viser at det i India dør 240 000 jenter under 5 årsalderen hvert år på grunn av kjønnsdiskriminering(sett bort fra det årlige antallet aborter av indiske jentebabyer).

Studien viser at særlig i de lavere sosiale sjikt i samfunnet – «states with low education levels, high population densities, and high birth rates» – nedprioriteres jentebarns helse og ernæringsbehov. Det er kritisk og alvorlig å se at kjønnsdiskriminering har sin begynnelse allerede i den tidligste oppfostring av et barn. Om det er fattigdom eller patriarkatet som står bak, kan vi aldri akseptere at gutters rett til liv prioriteres over jenters rett til liv.

Det står stadig strid om kvinners grunnleggende rett til å bestemme over egen kropp. Nå sist i USA. Republikanerne ønsker å gjøre det (nesten) ulovlig med abort for voldtekts- og incestofre. Forslaget er fremmet i delstaten Iowa. Det foreslåtte premisset er at en kvinne som ønsker abort etter et overgrep, må ha anmeldt overgrepet innen 45 dager etter at det hendte, for å få aborten innvilget.

via GIPHY

I dette forslaget ligger det en forutinntatt oppfatning om at kvinner ljuger om seksuelle overgrep. I tillegg legitimerer forslaget at kvinners personlige valg over egne kropper skal bli lagt i hendene på patriarkatets styrere. I det hele tatt føyer det seg inn i rekken av en mistro mot kvinner og en underminering av deres reproduktive rettigheter.

Også i Argentina har kvinners abortrettigheter stått på dagsorden nylig. Utviklingspila peker i en litt annen retningen der enn i Iowa – fra totalforbud til en så vidt begynnende abortlegalisering. Nå går nemlig diskusjonen blant landets lovgivere i Argentina hvorvidt en skal legalisere abort innen de 14 første dagene av graviditeten – avstemminga om forslaget vil finne sted i juni i år.

Det er nok en del barrierer som skal overkommes her: det trengs tilstrekkelig med politisk vilje og dessuten utgjør den konservative katolske kirka med Argentinas egne «pater familias», pave Francis, også en verdimessig motstand i denne politiske diskusjonen.

I månedene før legaliseringsforslaget ble brakt fram av Argentinas president, Mauricio Macri, har argentinske kvinneaktivister, blant annet gruppa Ni Una Meno (Not One Less) demonstrert i gatene mot kjønnet vold; som vold i nære relasjoner, en økende bølge av «femicides» (kvinnedrap) og den manglende tilgangen til lovlig, trygg abort. Argentinske kvinnerettsaktivister står midt oppi en kamp for å gjøre virkeligheten for argentinske kvinner i dag mindre blodig, mindre voldelig, mindre dødelig – mindre kvinnefiendtlig. Kanskje får vi se de første resultatene i juni under avstemminga av legaliseringsforslaget.

via GIPHY

Med alt som skjer ute i den store verden, kan det kanskje være lett å glemme og rydde opp i egne rekker. NRK har skrevet om en mangelfull innsats for menneskehandelsofre i Norge, nærmere bestemt utenlandske prostituerte som ofte er tvunget eller lurt hit til landet for å tjene penger. 

Slik regelverket er skal prostituerte som vitner mot bakmennene i straffesaken gis rett til opphold i landet på humanitært grunnlag. Så er det et men. Ordningen har ikke fungert, melder daglig leder i Rosa, Mildrid Mikkelsen. Når politiet henlegger kvinnenes saker, returneres kvinnene til hjemlandet. NRK skriver at flere titalls kvinner sendes ut av Norge årlig. Dette er skrekken for mange som samarbeider med politiet for å identifisere bakmennene. De har ofte en gjeld til bakmennene som fraktet dem til Norge, og frykter bakmennenes hevn enten mot seg selv eller mot familien i hjemlandet. «Me har grunn til å tru at fleire som blir returnert til Sør-Europa eller Nigeria ikkje er i live i dag», sier Mikkelsen til NRK. Returneringen kan også ende i ny prostitusjon; «Me kjenner mellom anna til ei kvinne som blei returnert til Nigeria i januar i 2017. Ho er etter alt å døma tilbake på gata i Frankrike, etter å ha blitt trafikkert på nytt då ho kom til heimlandet.», legger Mikkelsen til.

Doktorgradsstipendiat ved Politihøgskolen i Oslo Heidi Fischer Bjelland har studert politiets etterforskning i menneskehandelsaker om prostituerte. Hun forteller at antallet anmeldelser har økt, mens politiet forholder seg stadig mer passive. Hvorfor, må man nesten spørre da. 

Dårlig kvinnesyn på NHH er en annen aktuell innenrikssak. Den siste tida har det vært skrevet en del om kritikk mot den prestisjefylte Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Kritikken har kommet i kjølvannet av metoo-kampanjen og flere NHH-studenter har satt søkelys på en ukultur ved skolen. Masterstudent ved NHH Anna Ase Rokkan kritiserer det hun erfarer som et konformt studentmiljø preget av en viss arroganse og eplekjekkhet, og større nådeløshet enn i andre studentmiljøer.

via GIPHY

Nettopp dette vil være med på å legitimere en maskulinitetskultur hvor det er akseptert å slenge rundt seg med litt nedlatende oppførsel overfor «det annet kjønn». Kanskje ikke av direkte ondskap, men heller av en trang til å befeste makt?

NHH-student Caroline Grundekjøn har selv opplevd seksuell trakassering på skolen, og uttaler til studentavisa Studvest at: «Mange gutter på NHH tror de eier jentene. Hvis de vil klapse en jente på rumpen, så gjør de det, fordi de er vant til å få det som de vil. De forstår ikke at det er seksuell trakassering».

Selv om ikke ALLE gutter trakasserer, er det likevel klart at det er nødvendig med en holdningsendring på NHH – akkurat slik metoo-bevegelsen har trigget på så mange områder i samfunnet siden høsten 2017.  

La oss ta et par gladere nyhetssaker nå til slutt!

Iman Meskini, SKAM-Sana, skal gi ut bok om hijab. Boka har tittelen «#minhistorieminmening. 350 stemmer om hijab» og skal utgis til høsten, ifølge VG. 

Boka inneholder stemmene til kvinner som selv bærer hijab, til muslimske kvinner som ikke gjør det og til dem som verken er muslimer eller hijab-bærere. Meskini forteller til VG at boka hennes «sier mye om unge muslimers syn på seg selv og sin plass i det moderne samfunnet». Her har vi en høyaktuell bokutgivelse å se fram til, en bok som har potensiale til å få en viktig samfunnsmessig betydning for fellesskapsbygging og mangfoldet i landet vårt.

via GIPHY

NRK meldte denne uka at Norges kristelige studentforbund foreslår å «’gi bort’ kristne helligdager til feminister og muslimer». 

Det er de såkalte andredagene (2. juledag/påskedag/pinsedag) som foreslås å gjøres til fridager som skal inneholde markeringer for henholdsvis feminister, muslimer og miljøbevegelsen. Dette er jo både diplomatisk og en styrking av mangfoldssamfunnet. Kanskje er neste års 8. marsmarkering en helligdag å regne?  

via GIPHY

Før vi takker av ukas feministnytt for denne gang, slenger vi med et feministisk filmtips for helga: «Ikke en mann som er lett på tråden» (regissert av Éléonore Pourriat, 2018). Du finner den på Netflix. I denne filmen er kjønnsrollene snudd på hodet, i ekte Egalias Døtre-stil (bok skrevet av Gerd Brantenberg). Det godt kjente patriarkatet er omgjort til et matriarkat. Her blir man virkelig gjort bevisst på hvordan de sosiale spillereglene  i samfunnet er så grunnleggende ulike for menn og kvinner.

Ha en god langhelg!

via GIPHY