Nyheter

Feministnytt

Heksejakten er i gang!

Av Elise Dybvig|17 januar 2018

Share on Facebook Share on Twitter Share by email
Feministnytt
Hvorfor er det så vanlig å ty til begrepet «heksejakt» når noen holdes ansvarlig for svært ufin oppførsel? Foto: den fabelaktige Maggie Smith i Harry Potter-filmene.
Feministnytt

D

et har blitt så vanskelig å være mann i maktposisjon. Vanskelig å ikke forgripe seg på noen, vanskelig å sørge for at trakassering ikke kommer ut til pressen, vanskelig å forklare at du er lei for at noen tok seg nær av oppførselen din.

via GIPHY

I forrige uke gikk leder av Unge Høyre, Kristian Tonning Riise, av. I første omgang skrev han ryddig og greit på Facebook om valg han skulle ønske ikke hadde blitt tatt, og hvordan Me Too-kampanjen har gjort ham bevisst på egen adferd. 

Så kom varslene. De hadde ligget der lenge.

Om seksuell omgang med en svært beruset 16-åring på et fylkesårsmøte. Om fylkeslag som ikke vil la Riise være alene med unge jenter. 

Frps Ulf Leirstein sendte hardporno til 14 år gammel partifelle og foreslo trekantsex med 15-åring. Da dette kom ut, trakk han seg fra alle verv. 

Fylkesordfører Dag Rønning (Sp) trakk seg etter hans upassende oppførsel mot unge jenter kom fram i lyset. 

Som kommentator i BT Mathias Fischer så passende spør: Hvis en politiker begår et overgrep, men ingen medier har skrevet om det, har det da skjedd?

Over til den fryktinngytende heksejakten. Søk på ordet "heksejakt" på google news viser en verden full av forsmådde menn:

Photo of Routeburn Flats, on the Routeburn Track in New Zealand.

Forfatter Margaret Atwood ble nylig beskyldt for å være "bad feminist" for sin støtte i en sak mot en mann hun beskrev som en "heksejakt". I en kommentar til kritikken rydder hun opp i begrepet: 

There are, at present, three kinds of "witch" language. 1) Calling someone a witch, as applied lavishly to Hillary Clinton during the recent election. 2) "Witchhunt," used to imply that someone is looking for something that doesn't exist. 3) The structure of the Salem witchcraft trials, in which you were guilty because accused. I was talking about the third use.

Dette er et ullent terreng. "Heksejakt" brukt om anklagene mot menn i maktposisjoner er en hersketeknikk for å avfeie alvoret i det som kommer fram. På samme måte som spørsmålet "Har Me Too gått for langt?" undergraver hva kampanjen egentlig dreier seg om. 

Når en samler seg i kameratslig lag og ymter om at nå kan hvem som helst bli anklagd for trakassering og overgrep, nekter en å se lagene av makt, strukturer og systemer som har normalisert krenkende, upassende oppførsel. 

via GIPHY

Én ting er politikere du aldri har likt så godt uansett, men hva skjer når beskyldningene dukker opp mot kjente personer du liker og synes bra om? Aziz Ansari, komiker og skaper av Netflix-serien Master of None, er hovedpersonen i en tekst publisert på nettstedet Babe.net.

Teksten har mer til felles med New Yorker-novellen Cat Person enn de journalistiske tekstene om kjente mannlige personligheter. Både i stil og innhold. 

New York Times omtaler teksten, som handler om en kvinnes ubehagelige seksuelle opplevelser med Ansari, som «hevnporno». Flere plasserer den i sjangeren exposé. Er den med på å trivialisere Me Too, eller nyanserer den debatten om sex og kjønnsroller? 

Her er noen gode skriverier om hvorfor vi må ta historien på alvor: 

Aziz Ansari, ‘Cat Person,’ and the #MeToo Backlash - The Cut

LET’S NOT BUN THE SISTERHOOD JUST TO DEFEND AZIZ ANSARI - Gal dem

The poorly reported Aziz Ansari exposé was a missed opportunity - The Guardian