Jul

Hvor ble det av likestillingen?

Bake, pynte, rydde og ordne: høytider vekker den glamorøse husmoren opp av dvalen.

Av Jenny Sandbakk|20 desember 2017

Share on Facebook Share on Twitter Share by email
Hvor ble det av likestillingen?
Idealet om å være en «god mor» står seg, ikke minst er det tydelig når høytider som jula setter inn, skriver Jenny Sandbakk.
Hvor ble det av likestillingen?

L

ikestillingen i familiene og mellom kjønnene generelt er på sitt svakeste rundt høytider. Det viser både forskning og en ny meningsmåling. Et tradisjonelt kjønnsrollemønster med kvinner som de «huslige», omsorgsfulle og emosjonelt og relasjonelt orienterte forsterkes nemlig i høytidsstunder som jula. Hvorfor er det sånn?  

Mor tar det meste av ansvaret

«Det sosiale og moralske ansvaret for barna ligger i størst grad på mor, særlig i feiringer og høytider», har sosiolog Kristine Warhuus Smeby kommet fram til i sin doktorgradavhandling. Avhandlingen baserer seg på intervjuer med høyt utdannede par i heltidsstillinger med minst ett barn mellom 1-2 år i barnehage – altså nettopp den gruppen av foreldre hvor det er forventet å finne størst grad av likestillingsbevissthet.

Alle fedrene, med unntak av en, hadde tatt ut full fedrekvote på 10 uker. Smeby har forsket på hvordan disse familiene administrerer hverdagslivet, først og fremst i forhold til de aspektene som er knyttet til barneansvaret, med alt det innebærer av levering/henting i barnehage, syke barn, planleggingsdager, fulltidsjobber og jobbreiser, organisering av barnebursdager og juleforberedelser. 

Hvem påtar seg det største ansvaret med å administrere disse ansvars- og omsorgsoppgaver – alle behov, aktiviteter og begivenheter? Det er mor, var svaret Smeby kom fram til. Denne dimensjonen av familielivet handler om graden av likestilling i det såkalte «tredje skiftet». 

Det tredje skiftet

Begrepet «det tredje skiftet» tilhører et begrepssett som ble introdusert av den amerikanske sosiologiprofessoren Arlie Russel Hochschild. Hun beskriver tre trinn av arbeidsdeling- og fordeling i familien:

Det første skiftet: dette skiftet omhandler tilknytningen til arbeidslivet, altså handler det om arbeidet utenfor hjemmet, lønnsarbeidet. Det er i dette skiftet det kjønnssegregerte arbeidsmarkedet vi har her i Norge synliggjøres – jf. kvinnedominerte og mannsdominerte yrker eller yrkessektorer, samt kjønnede lønnsforskjeller og en kjønnet fordeling av heltids- og deltidsstillinger.

Det andre skiftet: det tilsvarer fordelingen av den konkrete utførelsen av husarbeid eller omsorgsoppgaver. Hvem handler, hvem vasker, hvem henter i barnehagen, hvem lager middag osv.

Det tredje skiftet: Dette skiftet er mer abstrakt enn de to første. Det handler om de mentale prosessene som ligger i forkant av de konkrete utførelsene av arbeidsoppgaver i det andre skiftet. Disse prosessene omfatter all planlegging og koordinering av familielivets mange oppgaver. Hvordan etablerer relasjonene og rollene seg i administrasjonen av hverdagspraksiser? Det er her de usynlige kjønnede forventningene til foreldrene ligger implementert.  

Utvalget Smeby har intervjuet er likestilte i det første og andre skiftet, mens i det tredje skiftet finnes det en større grad av ulikhet. Det er mødrene som holder det administrerende hovedansvaret for familielivet. En stor del av forklaringen kan man finne i sosiale forventninger, mener Smeby: «Samfunnet forventer andre ting av mor enn av far når det gjelder barna. Det stilles strengere krav til å være en god mor enn en god far». Idealet om å være en «god mor» står seg, ikke minst er det tydelig når høytider som jula setter inn.

Juleforberedelser i det tredje skiftet

Lage adventskalender og julekort, pynte, planlegge julegaveinnkjøpene, bake julekakene, spille julemusikk. Det er mange detaljer som gjerne skal være på plass for å oppnå en vellykket julefeiring og julestemning. I en NRK-artikkel med tittelen «Menn chiller og kvinner diller i desember» presenteres en undersøkelse fra DNB, utført av Respons Analyse, om kvinners og menns prioriteringer forbundet med jule- og nyttårsfeiring.

Undersøkelsen avslører at kvinner tar større ansvar for å vedlikeholde juletradisjonene enn hva menn gjør: «De største forskjellene ligger i hvor viktig tradisjoner som julesanger, juletre og julepynt er, der svarer rundt dobbelt så mange kvinner som menn at dette er svært viktig for dem.»

Det er altså en generell trend at kvinner påtar seg mest av ansvaret for å sørge for den rette juleaktige, koselige og harmoniske atmosfæren i desember måned. Til dette vil det være interessant å spørre seg hvilke dynamikker som ligger bak; er det kvinner som ønsker å ta ansvar eller er det menn som fraskriver seg ansvar og dermed etterlater et ansvarstomrom som må fylles av «noen»?

Minner om tidsånden fra husmorens gullalder

Det kan virke som at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret som legger seg spesielt i forbindelse med høytider er djupt internalisert i oss – selv de med forventet stor likestillingsbevissthet tar det for gitt at mor fungerer som den øverste logistikkansvarlige i heimen.

Slik går vi glipp av å se at tidsånden fra husmorens gullalder har lagt igjen noen usynlige forventninger på skuldrene til kvinner og mødre om å ta hovedansvar for planlegging og forberedelser til en vellykket og hyggelig julehøytidsstund.

Likestillingsubalansen mellom kjønnene får ekstra store utslag når høytider står for døra. Kjønnede forventninger i det tredje skiftet bidrar til dette.  Når kjønnsrollene viser seg såpass tradisjonelle som de gjør når det kommer til juleforberedelser og den administrative tilretteleggingen av hverdagspraksiser, har dette konsekvenser for likestillingen generelt.

Dette må problematiseres sterkere i likestillingsdebatten. Smeby understreker at ansvarsfordelingen mellom kjønnene i det tredje skiftet bør få større oppmerksomhet i likestillingsdebatten. Dét er en refleksjon å ta med seg idet julefreden er i ferd med å senke seg.